ORD HAR KRAFT. DET MÅ VI ALDRI GLEMME.

Myggstikk eller ikke, påsken er over og det må jobbes. Klokka ni er vi på gata og skaffer oss en taxi som kjører oss gjennom den vanvittige morgen- trafikken i Beirut til flyktninge leiren Bourj El-Barajneh der sør i byen, nært flyplassen. Vi hopper av i Annan Street og finner lett veien inn til kvinnesenteret i leiren, mens vi morgenhilser på den gamle damen i døråpninga, butikkeieren på veien og tallerkenselgeren i veikrysset midtveis.

- Coffee? spør Kholoud, min tolk, og jeg nikker - og snart dufter det kruttsterk arabisk kaffe som sjenkes i små plasbegre til alle damene som etter hvert finner plassene sine.

- Det er tre ting som trengs for å bli en god skribent, sier jeg innledningsvis: Å lese mye, å lytte inderlig og å skrive, skrive, skrive. Kholoud har oversatt Olav H. Hauges fine dikt "Me siglar ikkje same havet" til arabisk, og vi bruker tjue minutter til å snakke om det. Hans tekst når til palestinske hjerter, så vel som til mitt norske.

Så får de ti substantiver som de skal bruke til å skrive om - og den ene vakre teksten etter det andre blir lest opp. Jeg må låne lommetørkle. Så plukker jeg ut ett ord av de ti - ordet "tre" - og vi snakker litt om at leiren nylig har plantet trær, som skal få vokse og gjøre de nitriste omgivelsene grønne. - Hva forteller disse trærne om ti år, spør jeg. Og de bøyer seg igjen over skrivebøkene sine og leverer så blekket spruter. Så leser de igjen for hverandre, og tolken er kjapp til å nappe bok etter bok ut av hendene på dem og oversette, linje for linje til meg. Sånt et vakkert språk. Og de er flinke til å formulere seg - ingen tvil om det.

Noen av disse damene kan bli store, tenker jeg i mitt stille sinn. Og gruer meg allerede til oppsummeringsdagen i morgen. Vi har kommet så nært hverandre disse dagene - de deler så mye med meg. Og jeg skal reise hjem mens de ikke kan knytte mer enn drøm og minner til begrepet "homeland". Jeg skulle så gjerne ha gjort noe mer for dem. Ord blir fattige. Men samtidig: Ord har kraft. Og den som kan ta i bruk denne kraften, har mange muligheter. Det skal jeg si til dem i morgen når vi avslutter. Det skal jeg.