PÅ VEI UT. IGJEN

Noen misunner meg jobben min, å være på farta hele tida med stadig nye opptak. Men av og til er det faktisk slitsomt å skulle være kreativ og skapende og iderik og full av initiativ når man har mest lyst til å ligge under dyna.

Av og til har jeg ikke lyst til å stå opp å kle på meg engang. Jeg har ikke noe å kle på meg heller, syns jeg - og ingen ting som passer humør og stemning.


Men det jeg alltid liker å gjøre, er å ta bilder og å bearbeide dem. Nå har akkurat pc'en krasja, og jeg prøver ut den nye linux programvaren som sønnen min har lasta ned til meg. Ved hjelp av ubuntu fikk han reddet innholdet på harddisken når det fordømte Vista-programmet røyk. For andre gang.

Jeg blir hudløs av å miste kontrollen over pc'en, bildearkivene og oppsettene mine på maskinen. Alle feed'ene, alle bloggerne jeg har fulgt: Krasj, og så sitter du med et helt nytt opplegg som ikke ligner det du har hatt før og der du fant fram i blinde. Urg. Jeg prøver å leve med dette. Men jeg lider.

Og så prøver jeg å finne tilbake til noen bilder som kan følge dette sytete og litt slitne innlegget. Bilder som ligger på den ekstra disken der vi reddet over fra den likviderte maskinen. Kanskje det hjelper?

Og svaret er JA. Det hjelper alltid. Disse er fra en vidundelig spasertur i Henningsvær i fjor sommer. Det var en fantastisk fin reise og en utrolig fin dag. Henningsvær er en liten drømmeplass. Hele Lofoten er et godt sted å være. Også så vakkert som det er der!