UTEN KART I UKJENT LANDSKAP. OMSTILLINGSPROSDYRER

Jeg føler meg som en vandrer uten kart. Nytt operativsystem på den gamle pc'en gjør meg utrygg og jeg prøver meg fram med stort mot, syns jeg. Har nå klart å lagre bildene fra det gamle Ixus-kameraet mitt på denne maskinen. Jeg får ikke til å laste ned Picasa billedbehandling, og jeg føler det som om en gammel venn har forlatt meg. Det kjennes som om noen har henvist meg til middelalderen, og jeg går meg vill.


Men dette er liksom en del av bruk-og-ikke-kast ideen min. Selv om jeg har moderne Apple med apps på mobil og ipad, vil jeg ikke kaste denne gamle drittmasinen, og gi den en sjanse til. Men den vil ikke innstallere nytt windows og har trolig en systemkrasj. Altså lever jeg nå med et helt nytt systembekjentskap som heter ubuntu.

Et Linux system - en selvfølge for alle som jobber litt proft, sier sønnen min. Og jeg tar det som et kompliment, siden det var han som installerte dette. Jeg har tross alt ikke fylt 60 ennå.

Det er vel dette som kalles omstilling. Og som ikke en gang godt voksne mennesker i dette samfunnet kan undra seg? Vi må bare lære oss nye metoder for å overleve digitalt. Hele tida. Sukk.

Men for å bevise at jeg langsomt beveger meg ut av middelalderen, legger jeg ut noen bilder fra jobb-reise til Harstad i går. Besøkte vakre Trondenes kirke, der vi skal lage pinsemeditasjon for NRK. Bildene er ikke bearbeida, etter som jeg ikke har noe programverktøy - enda. Men de er i hvert fall inne i pc'en min! Og deretter ute på bloggen! Jippie! Og god helg.