Eksempler på den progressive rocken ble framført av ei midlertidig sammensatt gruppe musikere under ledelse av Gaute Barlindhaug, som spilte tre kremlåter av King Crimson, Led Zeppelin og Jethro Tull. Jeg nevner i fleng 21.th Century Schizoid Man, Stairway to Heaven og Aqualung for dem med spesiell interesse. Og for oss som var unge på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, var dette eventyrlig, - ikke minst fordi låtene ble fremført på instrumenter som trekkspill, blokkfløyte, reiseradio etc. En opplevelse, intet mindre.
For ikke å henfalle helt til musikalske drømmer om fortida, nevner jeg de fire bøkene som samtlige er verd et bekjentskap. Det er også verd å merke seg at forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø skaper gode skribenter. Gaveidéer for en hver smak:
Pitbull-Terje blir ond/Endre Lund Eriksen på Aschehoug forlag,
Eg, Ove Kvamme/Jens K Styve, - alle tre sistnevnte på Damm forlag.
Vedlegger et lite stykke visuell opplevelse jeg oppfanget i løpet av kvelden, en ung lytter som leser fra Nytt kull på voksenoppæringa. Hun er kanskje en av de nye elevene.For meg var dette en type opplesningsarrangement som får meg til å beklage at ikke terningen har 7 sider. Dette sto til sju, og forteller mest av alt at litterær presentasjon krever fornyelse.
Den type opplesning som jeg opplevde under Nordnorsk bokdag på Finnsnes kvelden før, har nok utspilt sin rolle. Der ble 17 forfattere dratt på scenen for å lese i løpet av noen knappe timer. Dette blir for knapt og ensformig, og er nok en presentasjonsform som nå går ut på dato. Nordnorsk bokdag på Finnsnes var en hederlig samling forfattere i et røft lokale, Kaffen Klar, beliggende i det nye kaiskuret. Men det blir etterhvert for langdrygt med så mye lesing - og gir neppe hver enkelt forfatter den oppmerksomhet de burde fått. Som opplesningsarrangement har nok denne formen for litterær presentasjon utspilt sin rolle. Det bør arrangøren, Norsk Forfattersentrum, merke seg.
Innlegg
