TOSCANA

Så pakker og drar man, rett og slett. Fra den knappe, nordnorsk våren.

Med solbriller og pass og joggesko og badedrakt og bok og noen lette sommerklær som sjelden blir brukt her nord. Skal til Toscana for ei uke, og lover å oppdatere dere på mat og vin og fine foto når jeg er tilbake. En gammel italiensk vingård, La Tornaia er møtepunktet, sjekk gjerne ut stedet her. 
Ciao & cherio til samtlige!

IKKE ET ORD OM TIDELIBOM FRA MIN MUNN

Det sner. Det blir ikke morgenkaffe i glassverandaen i dag. Det er 26. mai og det er nok nå! Den smelter fort. Og de rolige av hjertet nøyer seg, som Ole Brumm - med et stille tideligbom. Men ikke jeg. 

Jeg har redda inn den japanske kålen som allerede er 3 cm høy i sin lange verandakasse, den får værgudene ikke ødelegge for meg! Resten får klare seg. Jordbær og gressløk og rosenrot som allerede står der grønne i maiværet. Snart med hvit krone. De har klart det før. Huttemegtu.

MORGENSOL, BÅDE INNE OG UTE

NYTELSE PÅ KNØTTLITEN GLASSVERANDA

I fjor høst fikk jeg bygd om en liten krok av trappeoppgangen som bare var rot- og oppsamlingsplass, til glassveranda. Å, salige luksus på 69 grader nord!

Noen gamle møbler fra kjelleren fikk plass, - et gammelt saueskinn, noen småtepper, ei t-lyslampe og litt grønt. Og krona på verket: 
En liten terasseovn som varmer i tidlige morgentimer.

Når sola titter fram fra klokka halv fem om morran, kan man snike seg ut, sitte i saueskinn og morrasol, selv om det bare er noen få varmegrader ute. Og det er ennå kaldt her nord. Men vi må nyte det lyset vi har. Og den friske lufta.

En kaffekopp og ei god bok, kanskje et ullteppe: Og morratimen er blitt til noe helt anna enn før! Sitte ute under tak. Selv når det regner er det fint! Men når sola kommer, er det vidunderlig. Man kan bli morrafugl av mindre.

JEG TRENGER FAKTISK GODE JOGGESKO

Hvis du lurer på hvorfor jeg driver med kjøpestopp når jeg ikke klarer å være konsekvent, så får du bare lure. Jeg ER ikke veldig konsekvent. Og nå har jeg vært ute og kjøpt et par nye joggesko.

Ikke fordi jeg har tenkt å jogge så mye - men jeg gikk til jobben i dag, på asfalt, og er sår under føttene. Helene mine verker. Jeg registrerer at gamle, utgåtte joggesko ikke lenger egner seg til å trave langt med. Så da blir det feiring av våren i svart og rødt! Og de var på salg og nedsatt til 50%.

Det beste med kjøpestopp, er at man blir så innmari skjerpa på hva man handler. Og bevisste forbrukere trengs i ethvert samfunn. Særlig blant dem som har svart belte i shopping. Vi er alt for mange.

I går kom naboen med to poser klær som hun hadde tømt ut av klesskapet og ikke orket bruke lenger. Kjenner følelsen! Hun vet jeg ikke handler: Så vær så god, ta det du vil ha! Det var som julekvelden. 

Flott tilbud, og masse jeg kunne bruke! Hipp hurra og evig takknemlig. Fint med kjøpefritt år når man har sånne naboer!

KJØPESTOPPEN FORTSETTER

Jeg har faktisk kjøpefritt år. Ja, jeg har det. Sjekk det nyttårsforsettet, da vel! Nå har det gått fire måneder. Og det funker greit. Jeg har klart det nesten helt prikkfritt. Men med noen prikker, selvfølgelig. Ingen er perfekt. 

Største utskeielse i år er et bilde, malt av ei venninne av meg. Kjøpte det da jeg var på besøk i atelieret hennes i vinter. Ikke det du ser her, men stilen ligner. Angrer ikke kjøpet. Det skjønner du sikkert.

Har ikke kjøpt nye klær, - vel, et par strech undertrøyer, det har jeg. Ikke krise. Ett par jeans: Faktisk nødvendig når livmålet øker. Ellers tar jeg i bruk klær som henger der, uavhengig av motelunene. Når jeg sjekker ukebladene som jeg for tida arver hos naboen, står det ofte: Dette bare må du ha. Men jeg må ikke. Det er faktisk deilig.

Har jeg flere erkjennelser eller bekjennelser? Ikke som jeg kommer på. Jo, jeg har kjøpt ei rye til sokkelen i kjelleren og må kanskje kjøpe en sengebunn til en madrass. Men dette er liksom ikke forbruksvarer, så egentlig syns jeg at jeg er ganske flink. Ikke er det så vanskelig heller. Selv om det rykker litt i kjøpegenet på taxfree-shop'en på Gardermoen i det jeg passerer! Og jeg vokter meg vel for kjøpesentrene! Der står forbrukerfristelsene i kø! Men jeg vet jo at hvis jeg går hjem, har jeg i grunnen alt jeg trenger. Vil du inspireres ytterligere, så sjekk den svenske kjøpstoppbloggen på notbying.blogspot.com.

Og noen husker kanskje at jeg furtet litt over kjøpestoppen i januar, allerede? En dag like etter, hadde en av mine gode venninner hengt en pose med 7-8 halvfulle neglelakkflasker på døra mi i solidaritet med de neglelakkløse. Da lo jeg godt. Så nå går jeg med nylakkede tær, og arveneglelakk. Er det ikke litt morsomt, da?

I tillegg er det mai måned og det begynner så smått å spire både ute og inne. Mange grunner til å være glad, med andre ord. Og det er jeg faktisk. Akkurat i dag.

PRAKTFULL MAIDAG I NORD. REIN NYTELSE, VIKTIG MARKERING

Å, sånn en fin dag det har vært! Opp klokka ni og rakte i hagen. Malte litt hvitt på murene rundt huset. Solte meg i oppkjørselen med en god kopp kaffe. Rein nytelse.

Så til byen og gikk i tog sammen med eldstesønnen - sikkert 5.-6. året på rad: Fin tradisjon. 

Så glad vi har en dag da vi kan markere at vi vil ha en verden der vi deler litt mer rettferdig på godene. Gratulerer med dagen!

DET AKUTTE MENNESKE

Så filmen i går. Sterkt. Kjøper billetter til begge sønner og svigerdatter fordi jeg syns de bør gå og se den, alle tre. Brutal, engasjerende og faktisk også morsom, full av liv. Dramatugiske er filmen assosiativ og poetisk i sin struktur og kan virke litt rotete.

Groteske sykehusscener, som vi har sett dem fra Gaza tidligere - og mange milde, vemodige. Mads Gilbert har mye på hjertet og er en fabelaktig formidler. Og han liker mennesker. Vi får mange kostelige scener fra både New York, Vestbredden og Jerusalem.

Men mest av alt er dette en anti-krigsfilm. Den sterkeste anti-krigsfilmen jeg har sett. Og så definitivt verdt å se.

IKKE SYTE OG KLAGE. SMILE OG KRIGE?!!

Hva kommer det av at den norske vikingen er i ferd med å bli et bløtdyr som klager og krever i stedet for å smile og krige? 

Det er mange byggesteiner i Den norske klagemuren. Hva skal til for å stoppe den norske klagekulturen? 

Fin artikkel her.

PÅSKE I FJÆRA

Når jeg ikke satt med nesa i ei bok denne påsken, var det fine turer i fjæra med hunder og fugleliv. Yttersida av Kvaløya er et paradis, tusen takk til gode Kjersti som inviterte til påskeopphold på Brennsholmen. 

Man behøver ikke høyfjell og ski for å ha det fint ute i naturen, lyngrabber og fjæresteiner er så absolutt å anbefale. Bikkjene stortrivedes og noste rundt etter småkryp og storkoste seg i sola. 

Det gjorde vi også.

Min deilige lapphund, Sita, røyta av seg den resterende vinterpelsen og ble slank og blank og fin etter dagene ved havet. Og retriveren Tuva syns livet var topp!

Litt brunfarge i kinnene ble det også. Frisk sjøluft. Og litt god vin i glasset en solvarm ettermiddag ved sjøkanten.