onsdag 19. desember 2007

GOD JUL

Det er godt med ei feiring midt på vinteren. Det er ikke bare en kristen tradisjon, man holdt midtvintersblot, lenge før kristendommens inntog her til lands. Det beste er kanskje pausen, roen og stearinlysene, tida til å lese og være i lag. Gå ut å treffe kjente, hente seg inn.

Det verste er kanskje ensomheten for dem som ikke er på innsida, de som har det vondt og ikke har noen familie å dele med, - og de som ikke har penger til å delta på kjøpefesten og lir under det.

Personlig syns jeg at kirka burde avlyse julefeiringa i den formen som den nå har fått. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det stresset og kjøpepresset som vi omgir oss med i den rike verden, ligner på noe som har med det kristne budskapet å gjøre. Med vår livsstil, vår forsøpling og vår rikdom har vi vel, - i likhet med kamelen, - et problem med å komme gjennom nåløyet og inn i gudsriket? Det er kanskje derfor folk stresser så jævlig?

La nå ikke dette ødelegge den gode gleden. Vi trenger en pause i hverdagen. Vi trenger en fest av og til. Så får vi knytte nevene etter dette, å ta et tak for verden.

Jeg har gitt ei geit, et par myggnetting og noen trær. Sånn i avlat. Det hjelper kanskje ikke noe særlig. Men det er vel tross alt bedre å tenne et lite lys, enn å forbanne mørket? Eller er det ikke?

GAVER MED MENING. GI EI GEIT!


Dette er et bra tiltak for dem som har kjøpepresset og julestria opp i halsen.
I år har jeg gitt ei geit!

Det føles kjempebra og er en super gave til sønnen min og til verden. Vi har meldt oss ut av julekjøret, og jeg syns kampanjene om å gi bort noe til dem som virkelig trenger det, er flotte.

Vi, de rike, trenger ikke julegaver: Vi feirer jo bokstavelig talt jul hele året.

Her er begrunnelsen for å gi bort geita:
Geiter har en positiv effekt på samfunn i fattige land. Når en familie får ei geit, og naboen også får ei geit, blir det fort mange flere geiter i nabolaget! Plutselig har samfunnet tilgang til både fersk melk og saftig geitekjøtt. For ikke å nevne ubegrenset tilgang til gjødsel.

250 kroner er nok til å kjøpe en geit til en fattig familie. De får et levebrød. Geiter gir mat og drikke, og i Kirkens Nødhjelps prosjekter avtales det at den første geitekillingen som fødes, skal gis bort til naboene i landsbyen. Slik kan enda en familie få et levebrød. Ei geit skaper en rekke positive ringvirkninger for et fattig lokalsamfunn!


Her er noen linker til Flyktningehjelpen, Kirkens nødhjelp eller Utviklingsfondet.

Selvfølgelig gir jeg bort noen smågaver, og vi spiser ribbe som folk flest. Men vi har lagt julestresset på hylla, og håper mange flere enn oss syns dette er langt mer meningsfylt enn den øredøvende kjøpefesten som larmer rundt ørene våre.

Jeg tror ikke at små gaver endrer verden. Jeg tror på store, politiske omveltninger, og jeg tror at våre holdninger må endre seg paralelt. En taxisjåfør sa det veldig flott: Det er godt at nordmenn bare utgjør to promille av verdens befolkning. Hvordan skulle det sett ut hvis flere tok for seg, sånn som vi gjør?

onsdag 12. desember 2007

En ubehagelig sannhet


Nettstedet til årets Nobelprisvinner Al Gores An Inkonvenient Truth finner du her. Se trailer her og unn deg gjerne å se selve filmen, dersom du ikke allerede har gjort det.

Det haster, spør du meg.

Det samme mener FNs klimapanel med sine 2500 forskere.
Må jeg si mer?

Kan kjendisene redde verden - ?

Neppe. Likevel tror jeg personlig på effekten av å samle dem med musikk kobla til alvorlige budskap slik som Nobelkonserten nå, 46664 Mandela-konsertene eller Band Aid.

- Det ville være trist hvis kjendisene skulle redde verden, men takk Gud for at Uma Thurman og Kevin Spacey er her, sa Annie Lennox på Nobelpressekonferansen i går. Hun er min persolige favoritt, og jeg er styrket i mi oppfatning av henne etter å ha produsert fjernsynsdebatten om HIV/AIDS fra Tromsø i 2005, - og til og med fått ta henne i hånda etterpå (med dårlig skjult stolthet, her!) På Nobelpriskonserten framstår hun som kjempeseriøs og usminka, det er flott å se i en verden der dop, fest, glam og skilsmisser er hovedinntrykket når vi ser kjendiser i media.

Tror jeg på ei holdningsendring i den rike verden på grunn av klimakrisen? Nei.

Men alle monner drar. Og det er hevet over tvil at kjendiser har stor innflytelse på oss vanlige mennsker når de framstår uten glamorøst skjold og snakker alvor. Eller synger. Som Annie Lennox gjorde da hun avslutta Nobelprisutdelingen til Al Gore og FNs internasjonale klimapanel med en sin glitrende Sweet Dreams. Sekser til Lennox her.

Du kan lese mer om denne spesielle artisten på Wikipedia eller på Lennox stilige hjemmeside . I have been intrigued by the poetic power of words ever since I can remember, skriver hun, og trekker fram Joni Mitchell som en av sine store forbilder.

Enjoy singing, sier Lennox. But most of all, get involved!

Bildet av Annie er tatt under pressekonferansen av Paul Weaver i TV2.

søndag 9. desember 2007

SISTE KIRUNATUR I ÅR

Endelig hjemme etter siste intervju- og fotorunde i Kiruna. Har gjort meg kjent i byen, og illustrerer her med et lite stykke klokketårn fra byens vakre kirke sia det nærmer seg jul. Håper nå på konsentrasjon til å kunne formulere ut et startmanus for ei bok om flytting av byen og om denne rike jernmalmforekomsten under Kiruna som fascinerer meg stadig mer.

I Kiruna er jernbaneverk og veivesen i ferd med å utvikle planer for å flytte mellomriksvei E10 og jernbanetraseen, samtidig starter prosessen med å flytte deler av bykjernen nord-vestover, i retning fjellet Luossavaara der det nye bysenteret skal plasseres. Prosessen er planlagt å vare de neste 30 årene, mens LKAB driver stadig mer malm ut av malmfeltet som ligger i et skrått plan inn under bysentrum.

Sprekkdannelsen i marka nærmer seg bebodde strøk, - og enkelte boligfelt, vei og jernbane må være flyttet innen 2013, så det begynner å haste. Ett av de store spørsmålene er om byens store 60-talls rådhus, Stadshuset, også skal tas med på flyttelasset. Det blir i så fall en gedigen flytteprosess som må gjennomføres før 2023.

Hangen til - 2

For alle de som har kikka på bloggen tidligere: Her er noen smakebiter.

søndag 2. desember 2007

Hangen til -

Sitter i mørket på teateret: klikk, klikk. Tar interessante bilder på mobiltelefonen, bare for å komme hjem og ikke finne koblingsledninga mellom mobil og pc. Pokker! Typisk!

Får derfor ikke illustrert bloggen min med bilder fra forestillinga. Men la nå ikke det ødelegge en fin opplevelse! For dette ligner litt på tematikken i Hangen til , syns jeg: Vi flyter rundt i denne nokså kompliserte tilværelsen og finner ikke alltid steder å koble oss på. Det er ikke så lett å finne det man leiter etter. Og det er slett ikke sikkert at den som leiter, finner.

Hangen til er et flott stykke fysisk, visuelt teater, en kollage mellom mennesker, kosmos, tekster, kjøleskap og kaffekopper. Vakre kvinner på leiting etter en plass i livet. Men skinnet bedrar, de er slett ikke kvinner, alle - selv om de er vakre nok.

Poeten Morten Wintervold sitter off stage og improviserer tekster på lerretet bak. Vi er inne i opplevelsen, samtlige, i en performance der skuespillerne opptrer midt i blant oss. Musikk, lys, tekst og lydkulisser pakker oss inn i samme verden, og de befinner seg tett på oss i publikum, mens de sleper rundt på hverandre, puster, peser, søler med kaffen og fikser på sine utrolig lekre kreasjoner av noen kjoler.

Jeg likte Hangen til. Kjøle/fryseskapet brukt som slagverk, var en opplevelse! Dette er et spennende, multinasjonalt prosjekt som kunne vært vist hvor om helst i verden. Jeg ble betatt, - er glad jeg har spart noen fotoinntrykk av denne kvelden til seinere en gang. De ligger inne i mobiltelefonen min. På digitalisert form. Ett eller annet sted. Og en dag finner jeg kanskje den jævla ledninga...

lørdag 1. desember 2007

Heia Ersfjorden!

Denne fredagskvelden i november ble allsidig: Dro til Ersfjorden for å presentere antologien til Nordnorsk Forfatterlag. I regi av Ersfjorden Utviklingslag møttes et hundretalls mennesker til kultur og debatt, med opplesninger fra Helt øverst bak havet og en flott innledning av Morten A. Strøksnes som har skrevet boka Hva skjer i Nord-Norge. Annen utgave, på sett og vis :-)

Strøksnes innledet med mange interessante synspunkter fra boka si. Men mitt inntrykk av kvelden reflekteres best av konferansier Annikken Annexstad som slo fast at Ersfjorden med dette arrangementet profilererer seg som ei bygd i forkant av utviklinga. Dette sier jeg meg enig i. Med kunstinnstallasjoner, kulturutrykk, debatt, vafler og stort oppmøte fra bygda, ble dette en spesiell kveld - ikke minst fordi skolen i Ersfjorden har en fantastisk klatrevegg som gir bakgrunn for det visuelle inntrykket.

Litt mer om boka til Strøksnes. Her er omtalen som Skjalg Fjellheim ga i Avisa Nordlys. Og minst like interessant er omtalen i Dagbladet, om boka med samme navn som Ottar Brox' velkjente verk som kom allerede på 60-tallet. En av kritikerne uttrykker seg slik:

"Der Brox, i hvert fall i dag, fortoner seg som en reaksjonær romantiker, framstår Strøksnes som nøktern i sitt syn på «mulighetenes landsdel». Her finnes ingen nostalgi og lite ideologisk slagside, smått med nedlatenhet og null stakkarsliggjøring".Og videre:

"Der Brox slo et slag for en utrydningstruet type, fiskerbonden, er Strøksnes mer opptatt av å utforske hvordan små, fraflytningstruede samfunn kan bli attraktive ved å satse på «innovasjon, sammensmeltning, attraktive hybrider, samarbeid, kosmopolitisme, kunnskap, kunst og kultur". Resten av artikkelen kan du lese her.

For meg er oppsummeringa at Ersfjorden Utviklingslag framstår som friskt og innovativt, - ikke bare på grunn av sine innledere og spenstig program, men også fordi de klarer å samle så mye folk på en fredagskveld - i konkurranse med fjernsynsklassikere som Nytt på nytt og Grossvold.

Gratulerer!

søndag 25. november 2007

Forfattertreff

Har vært på forfattertreff på Verdensteatret Kafé i Tromsø, en opplevelse i særklasse: Lun stemning, stilig videoprojeksjon av tekstene på ene kortveggen, korte og spenstige opplesninger av Endre Lund Eriksen, Morten Wintervold, Ellisiv Lindvist og Jens K Styve som presenterte sine nye utgivelser. Og så var det musikk, nemlig progrock, slik som hovedpersonen i Jens K Styves roman, Ove Kvamme, liker den.
Eksempler på den progressive rocken ble framført av ei midlertidig sammensatt gruppe musikere under ledelse av Gaute Barlindhaug, som spilte tre kremlåter av King Crimson, Led Zeppelin og Jethro Tull. Jeg nevner i fleng 21.th Century Schizoid Man, Stairway to Heaven og Aqualung for dem med spesiell interesse. Og for oss som var unge på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, var dette eventyrlig, - ikke minst fordi låtene ble fremført på instrumenter som trekkspill, blokkfløyte, reiseradio etc. En opplevelse, intet mindre.

For ikke å henfalle helt til musikalske drømmer om fortida, nevner jeg de fire bøkene som samtlige er verd et bekjentskap. Det er også verd å merke seg at forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø skaper gode skribenter. Gaveidéer for en hver smak:

Pitbull-Terje blir ond/Endre Lund Eriksen på Aschehoug forlag,
Nytt kull på voksenopplæringa/Morten Wintervold,
Alt jeg skriver er sant/Ellisiv Lindkvist,
Eg, Ove Kvamme/Jens K Styve, - alle tre sistnevnte på Damm forlag.

Vedlegger et lite stykke visuell opplevelse jeg oppfanget i løpet av kvelden, en ung lytter som leser fra Nytt kull på voksenoppæringa. Hun er kanskje en av de nye elevene.

For meg var dette en type opplesningsarrangement som får meg til å beklage at ikke terningen har 7 sider. Dette sto til sju, og forteller mest av alt at litterær presentasjon krever fornyelse.
Den type opplesning som jeg opplevde under Nordnorsk bokdag på Finnsnes kvelden før, har nok utspilt sin rolle. Der ble 17 forfattere dratt på scenen for å lese i løpet av noen knappe timer. Dette blir for knapt og ensformig, og er nok en presentasjonsform som nå går ut på dato. Nordnorsk bokdag på Finnsnes var en hederlig samling forfattere i et røft lokale, Kaffen Klar, beliggende i det nye kaiskuret. Men det blir etterhvert for langdrygt med så mye lesing - og gir neppe hver enkelt forfatter den oppmerksomhet de burde fått. Som opplesningsarrangement har nok denne formen for litterær presentasjon utspilt sin rolle. Det bør arrangøren, Norsk Forfattersentrum, merke seg.

onsdag 14. november 2007

Deep Forest

Vil gjerne skrive om musikk, og nøler ikke et sekund med å anbefale Deep Forest sin første CD med orginalopptak fra den afrikanske jungelen som er bearbeidet med lydpålegg og rytmer på en helt spesiell måte. Deep Forest har gjort flere CD'er, men for meg er fortsatt denne i særklasse. Les mer om denne World Music electronica-gruppa her

På nettet finnes bl a smakebiter på remix'en av Sweet Lullaby som er en av de helt store kuttene på den første CD'en som kom i 1992. Du finner mye om Deep Forest på Wikipedia som skriver at den prisbelønte Boheme fra 1996 er den beste skiva. Jeg er svak for dem alle, og nevner gjerne det seinere albumet Comparsa som det også svinger av. Anbefales!
Det er mange gode grunner for å kjøpe denne musikken:

A percentage of proceeds from Deep Forest's debut album sales went to the Pygmy Fund, set up to aid Zaire's pygmies in the transition from nomadic to agrarian subsistence, and to provide appropriate health care. A portion of the proceeds from 'Boheme' go to the Gyoörgy Martin Foundation, which aids in protecting the Romany (Gypsy) culture of Hungary.
Deep Forest also actively supports the Sana Madagascar Association starting with 'Comparsa'. "The aim of the Sana Madagascar Association is to contribute protecting the environment, to collect instruments and precious recordings in order to allow the Malgasy man to save his culture, his nature and his traditional music.