Heia Ersfjorden!

Denne fredagskvelden i november ble allsidig: Dro til Ersfjorden for å presentere antologien til Nordnorsk Forfatterlag. I regi av Ersfjorden Utviklingslag møttes et hundretalls mennesker til kultur og debatt, med opplesninger fra Helt øverst bak havet og en flott innledning av Morten A. Strøksnes som har skrevet boka Hva skjer i Nord-Norge. Annen utgave, på sett og vis :-)

Strøksnes innledet med mange interessante synspunkter fra boka si. Men mitt inntrykk av kvelden reflekteres best av konferansier Annikken Annexstad som slo fast at Ersfjorden med dette arrangementet profilererer seg som ei bygd i forkant av utviklinga. Dette sier jeg meg enig i. Med kunstinnstallasjoner, kulturutrykk, debatt, vafler og stort oppmøte fra bygda, ble dette en spesiell kveld - ikke minst fordi skolen i Ersfjorden har en fantastisk klatrevegg som gir bakgrunn for det visuelle inntrykket.

Litt mer om boka til Strøksnes. Her er omtalen som Skjalg Fjellheim ga i Avisa Nordlys. Og minst like interessant er omtalen i Dagbladet, om boka med samme navn som Ottar Brox' velkjente verk som kom allerede på 60-tallet. En av kritikerne uttrykker seg slik:

"Der Brox, i hvert fall i dag, fortoner seg som en reaksjonær romantiker, framstår Strøksnes som nøktern i sitt syn på «mulighetenes landsdel». Her finnes ingen nostalgi og lite ideologisk slagside, smått med nedlatenhet og null stakkarsliggjøring".Og videre:

"Der Brox slo et slag for en utrydningstruet type, fiskerbonden, er Strøksnes mer opptatt av å utforske hvordan små, fraflytningstruede samfunn kan bli attraktive ved å satse på «innovasjon, sammensmeltning, attraktive hybrider, samarbeid, kosmopolitisme, kunnskap, kunst og kultur". Resten av artikkelen kan du lese her.

For meg er oppsummeringa at Ersfjorden Utviklingslag framstår som friskt og innovativt, - ikke bare på grunn av sine innledere og spenstig program, men også fordi de klarer å samle så mye folk på en fredagskveld - i konkurranse med fjernsynsklassikere som Nytt på nytt og Grossvold.

Gratulerer!

Forfattertreff

Har vært på forfattertreff på Verdensteatret Kafé i Tromsø, en opplevelse i særklasse: Lun stemning, stilig videoprojeksjon av tekstene på ene kortveggen, korte og spenstige opplesninger av Endre Lund Eriksen, Morten Wintervold, Ellisiv Lindvist og Jens K Styve som presenterte sine nye utgivelser. Og så var det musikk, nemlig progrock, slik som hovedpersonen i Jens K Styves roman, Ove Kvamme, liker den.

Eksempler på den progressive rocken ble framført av ei midlertidig sammensatt gruppe musikere under ledelse av Gaute Barlindhaug, som spilte tre kremlåter av King Crimson, Led Zeppelin og Jethro Tull. Jeg nevner i fleng 21.th Century Schizoid Man, Stairway to Heaven og Aqualung for dem med spesiell interesse. Og for oss som var unge på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, var dette eventyrlig, - ikke minst fordi låtene ble fremført på instrumenter som trekkspill, blokkfløyte, reiseradio etc. En opplevelse, intet mindre.

For ikke å henfalle helt til musikalske drømmer om fortida, nevner jeg de fire bøkene som samtlige er verd et bekjentskap. Det er også verd å merke seg at forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø skaper gode skribenter. Gaveidéer for en hver smak:

Pitbull-Terje blir ond/Endre Lund Eriksen på Aschehoug forlag,

Nytt kull på voksenopplæringa/Morten Wintervold,
Alt jeg skriver er sant/Ellisiv Lindkvist,

Eg, Ove Kvamme/Jens K Styve, - alle tre sistnevnte på Damm forlag.

Vedlegger et lite stykke visuell opplevelse jeg oppfanget i løpet av kvelden, en ung lytter som leser fra Nytt kull på voksenoppæringa. Hun er kanskje en av de nye elevene.

For meg var dette en type opplesningsarrangement som får meg til å beklage at ikke terningen har 7 sider. Dette sto til sju, og forteller mest av alt at litterær presentasjon krever fornyelse.

Den type opplesning som jeg opplevde under Nordnorsk bokdag på Finnsnes kvelden før, har nok utspilt sin rolle. Der ble 17 forfattere dratt på scenen for å lese i løpet av noen knappe timer. Dette blir for knapt og ensformig, og er nok en presentasjonsform som nå går ut på dato. Nordnorsk bokdag på Finnsnes var en hederlig samling forfattere i et røft lokale, Kaffen Klar, beliggende i det nye kaiskuret. Men det blir etterhvert for langdrygt med så mye lesing - og gir neppe hver enkelt forfatter den oppmerksomhet de burde fått. Som opplesningsarrangement har nok denne formen for litterær presentasjon utspilt sin rolle. Det bør arrangøren, Norsk Forfattersentrum, merke seg.

Deep Forest

Vil gjerne skrive om musikk, og nøler ikke et sekund med å anbefale Deep Forest sin første CD med orginalopptak fra den afrikanske jungelen som er bearbeidet med lydpålegg og rytmer på en helt spesiell måte. Deep Forest har gjort flere CD'er, men for meg er fortsatt denne i særklasse. Les mer om denne World Music electronica-gruppa her

På nettet finnes bl a smakebiter på remix'en av Sweet Lullaby som er en av de helt store kuttene på den første CD'en som kom i 1992. Du finner mye om Deep Forest på Wikipedia som skriver at den prisbelønte Boheme fra 1996 er den beste skiva. Jeg er svak for dem alle, og nevner gjerne det seinere albumet Comparsa som det også svinger av. Anbefales!

Det er mange gode grunner for å kjøpe denne musikken:

A percentage of proceeds from Deep Forest's debut album sales went to the Pygmy Fund, set up to aid Zaire's pygmies in the transition from nomadic to agrarian subsistence, and to provide appropriate health care. A portion of the proceeds from 'Boheme' go to the Gyoörgy Martin Foundation, which aids in protecting the Romany (Gypsy) culture of Hungary.

Deep Forest also actively supports the Sana Madagascar Association starting with 'Comparsa'. "The aim of the Sana Madagascar Association is to contribute protecting the environment, to collect instruments and precious recordings in order to allow the Malgasy man to save his culture, his nature and his traditional music.

Hjemme igjen. Hurra.

Ingenting er som å komme hjem. Fløy fra Kiruna med Barents Airlink, og så den fjellrike grensa av Norge vokse fram i horisonten.

Ingenting er som å komme hjem. Særlig ikke i sånt vær.

Vann. Skog. Malm. Og avstand.

Etter Stockholm, går veien mot nord. Nordbotten er Sveriges naturresurrsleverandør, med sitt tømmer, sin vannkraft og sine mineraler. Og sine lange avstander.

Jeg får samme opplevelse som hjemme i Nord-Norge: Nordbotten er sentral i verden, men marginalisert i forhold til den offentlige definisjonen av viktighet. Det er ingen tvil om at jeg er i en av Sveriges sentrale områder hva angår kraft og industri. Og samtidig midt i ensomheten.

Kjører med buss fra Øverkalix og Barents Litterature Center, BLC, der jeg bor, - og ned til Luleå. Snøen er akkurat kommet. Vi er i den årstida som på samisk betegnes som høstvinteren. Og det er kaldt i det indre av Nord-Sverige. Kaldt og vakkert.

Litt mer om Barents Litterature Center, BLC: Dette er en unik mulighet for forfattere på Nordkalotten til å bo og konsentrere seg om sin skriving. Man treffer folk fra andre deler av Nordkalotten og har ro til å konsentrere seg om å jobbe. For selve Øverkalix er lite, og byr ikke på så mange fristelser. Men BLC holder til i den gamle prestegården og er et svært vakkert hus: http://www.barlitcen.se/

Industrieventyr i nord

I helga var jeg på Teknikens Hus i Luleå, et moderne Science Center som beskriver Nordbotten i miniatyr: Med gruver, vannkraft, jernbane, stålproduksjon og romfartsaktivitet. Stedet er ment for vitelystne elever og lærere i alle aldre, og man kan benytte all apparatur og utforske hvordan teknikken fungerer. Jeg brukte tida på å sprenge ut jernmalm fra en gruvegang, transportere den ut av gruva og se den vel gjennom prosessen fram til ferdig stål! Her måtte jeg sende pellets til smelteovnen, tilsette koks, - som er karbon eller kull, C, i rein form, - og kalkstein, og sørge for tilstrekkelig høy temperatur før stålet kunne valses ut i andre enden av produksjonskjeden. http://www.teknikenshus.se/

Jada. Kanskje er jeg barnslig :-) Men det føltes godt å ha denne ferske kunnskapen med seg, da jeg stilte på LKABs metallurgiske forskningslaboratorium neste dag. Der diskuterte vi stålproduksjon og miljø, og jeg fikk se LKABs eksperimentelle smelteovn i funksjon.

Det utføres viktig, industriell forskning på det skandinaviske forskningslaboratoriet Mefos i Luleå, som LKAB samarbeider med. Vi brukte mye tid på å diskutere framtidige løsninger på CO2-utslipp fra industrien, og nye metoder for moderne stålproduksjon. Her er nettsiden til Mefos: http://www.mefos.se/

På industriområdet ved siden av ligger SSAB, Svenskt Stål AB, som er Sveriges største produsent av stål. Her aner man dimensjonene når stål produseres i virkeligheten. Den svarte kolossen til høyre i bildet er selve smelteovnen. Dette ble tilsammen et kjempeinteressant besøk, som viste meg hva som skjer med noe av malmen som taes ut fra fjellene i Lappland.

Hoveddelen av LKABs malm fra Kiruna går med jernbanen til Narvik og sendes derfra til stålverk på kontinentet, mens malmen fra Gällivare transporteres til Luleå og går inn i svensk og finsk stålverksproduksjon.Vil du lese mer om det som skjer i LKAB, finner du dem her: http://www.lkab.com/

Sverige neste

Gjør meg klar for ny Sverigestur. Etter tre besøk i Kiruna dette året, går turen nå til Stockholm og Luleå. I Stockholm skal jeg møte arkitekten som har designet planene om det Det Nya Kiruna for LKAB, ideen om en ny anlagt bykjerne mot nordvest, ettersom en del av det gamle Kiruna sentrum nå må flyttes. Gruveselskapet LKAB skal drive ut malm under store områder med bebyggelse, og dette er mitt hovedfokus denne høsten. Les mer om saken i siste nummer av Nordnorsk Magasin http://www.nordnorsk-magasin.no/ der jeg har skrevet en stor artikkel om Byen i bevegelse.

Siden går turen til Luleå der jeg skal besøke Teknikens Hus og lære meg mer om industriproduksjon, foredling av jernmalm og prosesser knyttet opp mot stålindustrien i verden. Til slutt skal det bli bok av dette. Håper jeg! For flytting av Kiruna er en interessant prosess som tiltrekker seg oppmerksomhet fra en hel verden.

Her ser du et bilde jeg tok i Kiruna i høst, der en av de store nye sprekkene eter seg vei gjennom landskapet. Bak ser du nåværende jernbanelinje og de karakteristiske høyhusene til arkitekten Ralph Erskin som er en del av Kirunas sky-line.

Vallas tale på Svarte Natta

Så var journalistkonferansen i gang. Godt besøkt også i år. Dessverre uteble klimaforsker Pål Prestrud fra Svarte Natta på grunn av sjukdom, så jeg fikk ikke det klimainnlegget jeg hadde håpet på. Men Gerd-Liv Valla kom, og ble tatt vel imot av journalistene. Du kan lese mer om innlegget og mottagelsen hun fikk her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2070068.ece

Reisemusikk

Ettersom jeg nettopp har landet etter flytur opp fra Oslo, tar jeg med litt om reisemusikken min i dag, nemlig albumet Tour de France med gruppa Kraftwerk som jeg ikke nøler et øyeblikk med å anbefale! Å sitte på flybuss gjennom tåkelandskap i retning Gardermoen med Tour de France på full guffe i mp3-spilleren er deilig. Intet mindre.

Du kan laste ned en smakebit fra nettsida deres, og dette er klassisk Kraftwerk, helt på høyde med den gamle klassikeren Trans-Europe Express og vel verd et bekjentskap.

http://www.astralwerks.com/kraftwerk/default_TDF.html

Jeg innrømmer gjerne at jeg har vært svak for Kraftwerk siden tidlig på 80-tallet, og jeg syns det er heftig at de produserer musikk etter å ha fungert som gruppe i over 35 år. Disse gutta har vært forløpere til retninger som synthpop, electro, tecno og house. Og de holder koken.

Det er en trøst på dager da man føler seg utgammel. Ha ei fin helg!

Svarte Natta

I kveld, fredag 26. oktober, starter Svarte Natta, Nordnorsk Mediekonferanse, for fjerde gang i Tromsø. Som om vi ikke har sett og hørt nok av og om Gerd-Liv Valla denne uka, stiller hun i Tromsø i morgen, med forelesning som avslutning på konferansens først dag. Før det, er nettjournalistikk, miljøjournalistikk og kildenettverk på Facebook noen av temaene som skal belyses.

Mest av alt gleder jeg meg til å høre forelesningen om klima fra Pål Prestrud, direktøren i Cicero, selv om jeg både har hørt og intervjuet Pål flere ganger før. Denne problematikken blir bare mer og mer aktuell. Cicero, Senter for klima og miljø, finner du på: http://www.cicero.uio.no/home/ og de har veldig masse bra undervisningsstoff, plansjer og aktuelle oversikter.

Flere hundre journalister og redaktører deltar på Nordnorges største mediakonferanse, og programmet finner du på nettsida til Svarte Natta http://www.svartenatta.no/

Dette er et flott tiltak som journalistene i landsdelen setter stor pris på. De fleste gleder seg i lang tid til konferansen, som gir anledning til å diskutere en rekke større og mindre problemstillinger med kollegaer som man ellers sjelden ser. Lørdagskvelden deles Svarte Nattaprisen ut, og det blir kanskje en svingom eller to etter festmiddagen utpå kvelden.